Sammen med Eivind og Kjetil var jeg på vei mot sommerens store mål.Etter overnatting kom vi fram til Turtagrø torsdag ved middagstid. Før vi kunne spise middag gjensto turen opp til Tindeklubbhytta.
Fredag morgen var det tildlig opp, men vi kom ikke avgårde før ved halv sju tida.Da var det tåke, men alle værguder hadde spådd fint vær.
Første etappe opp til bandet gikk over breen et stykke.
Deretter var det klyving opp forbi svaaene, vi klatret noe av det - det sparte vi ikke noe tid på.
Klatringen begynner
Andrews renne er ikke den mest populære ruta opp på storen, men vi hadde valgt ut den på forhånd. Mest fordi det var litt mer klatring og fordi vi regnet med at vi kunne være mer i fred der en i den mer populære Hefteys renne.
Etter 6 timer var vi klare for Adrews renne. Det er to taulenger med ca. grad 3 klatring
Det var en flott liten klatretur men alt tar tid - etter to nye timer var vi på toppen
Det må ha vært årets fineste dag, helt vindstille bare en og annen hvit dott på himmelen - en helt utrolig og fantatisk opplevelse. Målet nådd etter mye planlegging. Returen ned var både lang og slitsom, men det var fint likevel.
Dagen etter var vi fremdeles så gira på fjell, men litt sliten i beina. Derfor kjørte vi den korte turen til Juvasshytta og gikk opp på Gallhøpiggen.
Det var nok en dag med helt utrolig flott vær, det var naturlig nok veldig mye vann på breen, men det skapte ingen store problemer for oss.
Det var en herlig følelse å stå på Gallhøpiggen med gårsdagens erobring i bakgrunnen
Alt i alt en helt urolig tur.
